OLASHEI

NATURRESERVAT

MENY

Forside
Fredningsforskrift
Verneplan
Forvaltning
Beskrivelse
Arealbruk
Kart
For skolen
For turgåere
Om olashei.no

Arealbruk

Skogbruk
Det har vært drevet tradisjonell skogbruksdrift fram til vernetidspunktet, 1993. Så lenge det var vanlig med hestedrift, ble tømmer drevet til Østre Grimevann og fløtet videre. Framdrift av tømmer med hest var vanlig til i 1970-årene i deler av Grimenesskogene. De siste årene foregikk skogsdrifta vesentlig i de delene av Østre Buene - Grimenesskogene som var tilgjengelige for traktor. I dette området er det blant annet sammenhengende plantefelt på ca. 150 daa som er plantet i første halvdel av 1960-tallet. I eiendommen Fjelland ble det aldri drevet tømmer med traktor, kun med hest (unntatt driften da Aust-Agder Kraftverk ryddet kraftlinjetraséen).

Jordbruk
Dyrket mark er ikke registrert. De gamle jordbruksarealene på Nesset ble tilplantet med hartzgran på 1960-tallet. Den er senere fjernet som en del av forvaltningsplanen for reservatet.

Beiting
Omfanget av sauebeiting har vært beskjedent de siste tiårene før fredning, i størrelsesorden fem voksne dyr i østre del av Fjelland og 20 dyr i Grimenesskogene. I 1998 beitet 16 ungdyr og storfe i Prestegårdsskogen.

Jakt
Jakta på Grimenesbrukene utøves av grunneierne selv og faste lokale jegere. På statens eiendom (Prestegården) og i kommunens skog (Buene) leies jakta ut. Det meste av reservatet er en del av Grimenes/Vatne/Gitmark storvald. De viktigste artdene det jaktes på er elg, hjort, rådyr, hare og bever. Den intensive utleiejakta kan medføre en viss konflikt med turgåere, men organiseringen og gjennomføringen av jakt ligger utenfor håndhevelsen av vernebestemmelsene.

Til toppen

Fiske
Østre Grimevann er etterhvert blitt fiskerikt som følge av kalking utført av Grimevann fiskelag. De viktigste artene for fiske er aure (ørret), skjebbe (abbor) og ål. Det er også stingsild i Østre Grimevann. Småvannene i området er fisketomme i dag. I Østre Grimevann har det vært drevet næringsfiske i tidligere tider, og i dag fiskes det til husbehov. Grunneierne ved Østre Grimevann har organisert fiskekortordning (fra 1955), slik at allmennheten har god tilgang på fritidsfiske.

Østre Grimevann er en del av Stigselvvassdraget som kalkes kontinuerlig. I 1996 ble det utarbeidet en vassdragsplan; «Vassdragsplan for Stigselvvassdraget» av Lillesand, Birkenes og Grimstad kommuner. En av målsettingene i denne planen er at det i samarbeid med grunneierne, fortsatt skal tilrettelegges for fiske og annet friluftsliv uten at naturkvaliteter forringes, og at vannkvaliteten skal være god nok til at levedyktige fiskebestand opprettholdes i vassdraget. I dette ligger det at tiltak som kalking av selve hovedvassdraget fortsetter.

Kalking av småvann, bekker og fastland innenfor Olashei naturreservat er ikke tillatt, jfr. verneforskrift kap. IV. Området er egnet som referanseområde for sur nedbør og lokale forurensningspåvirkninger.

Til toppen

Større landskapsinngrep
Det går tre høyspentlinjer gjennom Olashei naturreservat:
- 132 kV Senumstad-Fjære. (Berører sone 1 og 2)
- 66 kV Fjære-Moen. (Berører sone 1)
- 22 kV forsyningslinje til vannverket (Berører sone 1)

132 kV-linja preger landskapet sterkt i det området den går gjennom med en linjegate med xx meters bredde. 66 kV-linja er langt mindre fremtredende i terrenget, og berører bare en beskjeden del av reservatets sørøstre hjørne. I østre kant av reservatet, langs skogsbilvegen til Østre Grimevann, går en 22 kV-linje. Denne linja er lite sjenerende.

Til toppen

Friluftsliv
Søndre og midtre del av Olashei er et meget populært turområde. Året igjennom benyttes det til fot- og skiturer. Nordre del av reservatet er sterkt kupert med trange og våte daler. Dette området brukes i liten grad av turgåere.

Lille Kvernvann er det vannet som benyttes mest til bading.

Olashei topp ligger på 159 moh. og er et mål for turgåere.Toppen er karrig med snaufjell, litt myr og små kronglete furuer. Stedet er utsatt for slitasje på vegetasjon. Ved toppen foregår bålbrenning i en viss utstrekning, foreløpig mest konsentrert til ett ildsted. I de senere årene har det vært plassert besøksbok på toppen.

De lag som har vært mest aktive i området, er Lillesand Idrettslag (LIL) og Lillesand og Omegn Turistforening (LOT). Lagene samarbeider med grunneierne og tilrettelegger for friluftsliv, spesielt ved å merke, rydde stier og preparere skiløyper.

Blant andre grupper som benyttet området fram til fredningstidspunktet er Lillesand Speidergruppe .Speidergruppa brukte i mange år et område på Nesset helt nede ved Østre Grimevann, 5 - 600 m inn fra pumpestasjonen. Det ble bygd to hytter for overnatting i tillegg til to mer primitive hytter/buer. Etter en del problemer med vedhogst i reservatet og stoffmissbrukerer som benyttet hyttene er nå speiderenes bruk av området avsluttet. Det gjenstår for speiderne å rydde området og fjerne restene av hyttene.

IL Høvdingen - orienteringsgruppa har også benyttet Olasheiområdet. Orienteringsgruppa har utarbeidet to sett orienteringskart som omfatter «Olashei Møglestu» utgitt i 1982 i målestokk 1:15000, og «Prestegårdsskogen» utgitt 1994 i målestokk 1:10000. Det første kartet dekket hele naturreservatet. På kartet «Prestegårdsskogen» inngår bare den sørlige delen av Olashei naturreservat (opp til Skjebbetjønn -Sandvika). Turorientering er fortsatt tillatt dersom aktiviteten foregår langs eksisterende stier i sone 1. mens ordinære terminfestede orienteringsløp er å anse som organisert idrett og er ikke lenger tillatt.

Lillesand Skytterlag hadde fram til 2004 skytebane ved Eftevann, like inntil sørvestre del av reservatet. Skytebanen er nå nedlagt.

Til toppen

Forurensning
Olashei naturreservat er påvirket både av langtransporterte forurensninger gjennom sur nedbør og lokale utslipp, spesielt fra bedriften Saint Grobain. Saint Grobain er en silisiumkarbidbedrift med utslipp av svoveldioksyd og støv. Lillesand kommune har bedt om at det må utvikles et miljøovervåkningsprogram der en blant annet kan benytte Olashei naturreservat for å dokumentere effekter av utslippene på det biologiske mangfold.

Til toppen

Undervisning
Det kan være aktuelt å benytte områder i reservatet til undervisningsformål. Inntil neste evaluering av forvaltningsplanen vil skolene i området få tillatelse til å ta med seg enkelte eksemplarer av ulike planter og småkryp for bestemmelse og bearbeiding i fagene naturfag og biologi samt løpstrening og eventuell trening i orientering. Innsamling er kun tillatt i sone 1 og det utvises forsiktighet slik at ikke bestander skades.

Løpstrening, herunder trening i bruk av kart og kompass skal kun foregå i sone 1 i tilknytting til etablerte stier.

Innen utgangen av november hvert år rapporteres all aktivitet skolene har hatt i reservatet til forvaltningsmyndigheten.

Til toppen

Snarveier
på denne siden:

Landbruk
Jakt og fiske
Inngrep
Friluftsliv
Forurensning
Undervisning