Beskrivelse
av reservatet
Beliggenhet
Olashei naturreservat
ligger i Vestre Moland i Lillesand kommune i Aust-Agder. Reservatet
ligger ca. 3 km nord for Lillesand sentrum, og strekker seg ca. 3 km
videre nordover i skogsområdene på vestsiden av Østre
Grimevann, se kart. Bjørkøya i Østre
Grimevann inngår også i reservatet. Reservatets areal er
ca. 5050 mål (dekar) fordelt over 9 skogeiendommer med i alt 16
eiere.
Eiendommer |
Gnr/bnr |
Grunneiere |
Øvre Grimenes |
29/3 |
Anders Grimenes og Elisabeth
Ording |
Nedre Grimenes |
29/5 |
Arne Auen Grimenes og Kristin
Meinich Knutssøn |
Prestegårdsskogen |
30/1 |
Statens skoger, Sørlandet
forvaltning |
Storemyr |
30/2 |
Elma Liane og Nils Magne Ottersland |
Buene |
30/5 |
Lillesand kommune |
Fjelland Sameie |
30/34 |
Aanon Bernt Winge Grimnes, Åse
Kristofa Grimenes Ryen, Anders Grimenes, Alfhild Omine Grimenes
Udjus, Per Th. Grimnes, Gunda Elise Mosdøl, Anne Giæver
Grimnes, Arne Auen Grimenes |
Bjørkestøl |
31/1 |
Dagfinn og Bente Ekra Grimenæs |
Kalvild Sameie |
31/2 |
Thomas Mollatt |
Heldal |
43/3 |
Magnus Heldal |
Til
toppen
Topografi
og geologi
Terrenget ligger 40 til 170 meter over havet. Det er svært kupert,
og typisk for området er snaue fjellrygger i øst-vestlig
retning, dype dalsøkk, myrer og småtjern. Dalsidene er
til dels bratte, særlig i nordre del, og området her er
tungt framkommelig.
Berggrunnen i området
består i all hovedsak av harde og tungt oppløselige bergarter
som granitt og kvartsrik gneis. Det finnes også diabasganger og
noen få steder med amfibolitt i grunnen. Området har lite
løsmasser, vesentlig morene og humusdekke. Kombinasjonen av harde
og sure bergarter og lite løsmasser gir jevnt over dårlige
vekstforhold for vegetasjonen, men en finner også daldrag der
det er mer løsmasser og amfibolitt og derfor også relativt
høyproduktive lokaliteter. Se geologisk kart.
Til
toppen
Vegetasjon
Olashei ligger i den østlige delen av Sørlandets eikeskogregion.Vegetasjonen
domineres av ulike furuskogtyper. Granskog forekommer sparsomt og helst
i nordvendte lier. Mye av barskogen er eikeinnblandet. Den artsfattige
floraen har flere oseaniske arter. Noen eike- og granbestand er rikere
med en vegetasjon som er resultat av kulturpåvirkning. Mye av
skogen er relativt uberørt.
Veldrenerte steder som har et noenlunde bra jordsmonn, har forskjellig
typer blåbærskog. Her er det mest furu i tresjiktet. Blåbæreikeskog
er også vanlig, mens blåbærgranskog forekommer mer
sparsomt. Det er store bestand av einstape i et feltsjikt som ofte er
relativt artsfattig. Blåbæreikeskogen inneholder gjerne
flere urter og gras som trekker forbindelsen til noe rikere skog. Kratt
med vivendel finnes i sørskråningene i den nordlige delen.
En del blåbærskog inneholder svært mye smyle. Rølpe
vokser stedvis i de rikere daldraga i nord.
På mer grunnlendt mark kommer det inn røsslyng, men også
her kan både blåbær og tyttebær være viktig.
Det forekommer også fuktskogtyper med svært mye blåtopp,
samt rome og kystbjønnskjegg. Blåtoppvegetasjonen er mest
utbredt i den sørlige delen hvor den dominerer dels sammen med
nøysomme lyngarter. Furuskogsområdene er mye oppblandet
med eik, men på åsene er det fortrinnsvis ren furuskog.
Dette er en typisk kystfuruskog med glissen struktur og smalstammete
og krokete trær med høyder mindre enn 10 meter. Furutrær
med meget vide kroner er karakteristiske. Det er få stående
og liggende døde trær (gadd og læger). Det er registrert
trær som er opp til 235 år. Disse er kraftige og kortvokste
med en avrundet krone. I denne delen har skogen et uberørt preg.
I de mest beskyttede skråningene er furuskogen yngre og det er
målt trær som er opptil 120 år. Der eikeskogen blir
for tett, får furua problemer og blir lett utkonkurrert. Noen
steder er det store mengder strø av eikeblader som brytes langsomt
ned. Noe av
granskogen er plantet, særlig i et felt øst for Ørnefjell.
Et eget vegetasjonskart
er utarbeidet av Agder Skogeigarlag i forbindelse med skogregistreringen.
Som grunnlag er benyttet «Vegetasjonsnøkkel for bruk under
taksering av foreslåtte områder for barskogvern på
Østlandet» utgitt av NIJOS 1992. Dominerende vegetasjonstyper
i reservatet er røsslyng blokkebær, bærlyngskog og
blåbærskog. Se kart med lokalisering og prosentfordeling
av vegetasjonstypene, og vedlegg med definisjoner av vegetasjonstyper.
Til
toppen
Nøkkelbiotoper
Den biologiske faggruppen «Siste sjanse», foretok
sommeren 1996 en registrering av mulige nøkkelbiotoper. En nøkkelbiotop
defineres som en lokalitet der det forekommer en spesiell naturtilstand
eller naturtype som forventes å være av betydning for mangfoldet
i skogen.
Eksempler på nøkkelbiotoper er:
- En lokalitet hvor det kan forekomme eller finnes en eller flere sjeldne
arter
- En sjelden lokalitet for området
- Område med urskogspreg
Det ble registrert seks lokaliteter: Last ned kart for nøkkelbiotopenes kartreferanse
1. Sørskråningen
av Midtheia
Edelløvskog er en sjelden skogtype i reservatet. Det er registrert
relativt få interessante arter, men området har stort utviklingspotensiale,
bl.a. pga beliggenheten i sørvendt li.
2. Nordskråningen
av Ørnefjell
Lokaliteten har variert treslagssammensetning. Granskogen virker mer
naturlig enn de fleste andre bestand i reservatet. Det er forekomster
av grove trær og læger. Forekomst av storstylte og rødmuslingmose
høyner biotopens naturverdi. På bergveggene er det flere
viktige mosearter. Det finnes også suboseaniske karplanter som
klokkelyng.
3. Østre
Buene og Buåsen
Her finnes en rekke interessante arter, først og fremst på
eik. I første rekke nevnes de muslingnever. Puslelav på
eikestammer er uvanlig. Det er registrert flere viktige nøkkelelementer
på grove læger og gamle, hule trær. Disse har stort
potensiale for rik insektsfauna og er viktige habitater for fugl. Lokaliteten
er en svært viktig nøkkelbiotop med et betydelig bidrag
til biodiversiteten i området.
4. Kløft
sørvest for Buåsen
Grove trær og læger medfører at lokaliteten vurderes
som en nøkkelbiotop. Småbregneskog er en sjelden vegetasjonstype
i reservatet. Granskogen er gammel og virker naturlig, og det er registrert
interessante lavarter i lokaliteten.
5. Sør-
og sørvestvendt li like nedenfor toppen av Olashei
Stort innhold av død furu gjør lokaliteten viktig for
fugle- og insektsfaunaen.
6. Kløft
på vestsiden av Østre Grimevann ved Sandviga samt nordvendt
li mellom Sandvika og Nesset
Bratte og dype kløfter med granskog innblandet med eik og bjørk
er relativt sjeldent i reservatet.Arter avhengig av høy luftfuktighet
kan forekomme.
Til
toppen
Fugle- og dyreliv
Naturreservatet har ingen typiske rike fugleområder. Det er observert
61 arter i reservatet. Flere av disse er sjeldne. Spesielt kan nevnes
at natteravn hekker i området. Flere rovfuglarter hekker også.
Tidligere hekket det storlom i reservatet.
Det foreligger ikke
systematiske registreringer av det øvrige dyrelivet, men en finner
de pattedyrartene som er vanlige på Sørlandet, først
og fremst elg, hjort, rådyr, svintokse (grevling), rev, mår,
snømus hare og de vanlige smågnagerne. Det er bever i Østre
Grimevannet og flere sportegn etter bever finnes i reservatet, bl.a.
som relativt store oppdemmete områder.
Østre Grimevann
har et godt fiske. Her finnes: aure (ørret), skjebbe (abbor)
og ål, i tillegg til stingsild.
Til
toppen
Skogbruksfaglige
data
Vegetasjonen består av de artene som er vanlige og typiske for
slike områder. Det har vært drevet skogbruk i området
som næring i mange år, treslag og alderssammensetning bærer
preg av dette. De områdene som har ligget mest utilgjengelig for
moderne skogsdrift, har likevel stått i fred de siste tiårene.
65 % av naturreservatet
er produktiv skog (av det landfaste arealet). Skogregistreringen foretatt
i reservatet av Agder Skogeigarlag viser følgende treslagsfordeling
på produktiv skogsmark (treslagene kan opptre i blanding eller
hver for seg):
- Granskog 10%
- Furuskog 75%
- Lauvskog 15%
Granskogen er en blanding av eldre naturlig forynget skog (fra ca 1890-1910) og plantinger ( fra ca 1940-1970). Furuskogen er i det alt vesentlige gammel (fra ca 1820-1900 år).
I Prestegårdsskogen er det registrert et furubestand på
40 daa som er fra ca 1820. Alderen på trærne på lavproduktive
skogarealer er ikke spesielt registrert, men antas å ligge i samme området
som den gamle furuskogen. Lauvskogen består for det meste av bjørk
og eik, men det er også registrert forekomster av rogn, lønn,
lind og svartor fra ca 1910-1950. I tillegg finnes et større
eikeskogfelt ved Østre Buene (fra ca 1880 år), samt noen eikebestand
i de høyproduktive daldraga i nordre del (fra ca 1900-1940).
Areal-
og bonitetsfordeling:
|
Dekar
|
Høg
bonitet (bon. 17 og høyere) |
194 |
Middels bonitet
(bon. 14 og 11) |
1601 |
Lav bonitet
(bon. 8 og lavere) |
1105 |
Myr |
329 |
Lavproduktive
skogarealer *) |
815 |
Impediment
(snaufjell) |
292 |
Kraftgater
etc. |
102 |
SUM
** |
4438 |
*) Gjennomsnittlig
produksjonsevne under 0,10 m3/år.
**) Bjørkøya og vann ikke medregnet
Til
toppen
Kulturminner
Det er rester av relativt ny bosetning på Nesset ved Østre
Grimevann. Her var det et lite gårdsbruk som ble fraflyttet i
mellomkrigstiden. I dag står det rester av grunnmurer igjen som
viser hvor bygningene var plassert og hvilke type bygninger som var
der. Enkelte murer er i god stand. Tidligere dyrket mark ble tilplantet
med hartzgran for 60-tallet år siden. (Hartzgrana er nå fjernet, som en del av forvaltningsarbeidet i reservatet.)
Også i Østre
Buene er det rester etter bosetning, som ble fraflyttet i siste del
av 1800-tallet. Rester av mur kan skimtes. Området er nå
sterkt gjengrodd. Botanisk er Østre Buene interessant, bl.a.
er det her registrert orkideer og moskusurt.
Forekomsten av fornminner
er ikke kjent i reservatet.
Til
toppen
Nettstedet olashei.no er laget av og drives på dugnad av skogeierne som eier naturreservatet Olashei.
Redaktør for
olashei.no: Arne Auen Grimenes, Nedre Grimenes, 4790 Lillesand.
Sist
oppdatert
26.04.2013
|